Riksrevisjonens flengende ROP-kritikk er dessverre ingen overraskelse

Den sterke kritikken i rapporten fra Riksrevisjonen om hjelpeapparatets mangelfulle oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse er dessverre ikke overraskende lesning. Det har i flere tiår blitt påpekt fra myndighetene at tjenestene skal være integrerte og samhandle på tvers. Blant annet ble det i 2017-18 gjennomført et nasjonalt tilsyn (1) på tjenester til personer med samtidig rus og psykisk lidelse som påpekte svikt på en rekke områder slik at det gikk på pasientsikkerheten løs.

Tretten år etter at ROP-retningslinjen ble publisert (2) og nesten ti år etter tilsynet (1), ser det ut til at mange av utfordringene er de samme og lite er endret (3). Det er fortsatt mangel på nok og egnede boliger, arbeidsrettede tiltak og aktivitetstiltak er lite tilrettelagt eller utilgjengelig, liten ivaretakelse og involvering av pårørende, manglende somatisk oppfølging, manglende helsetjenester i fengsel, mangelfulle kartlegginger og utredninger og mye mer. Spørsmålet er om vi nå trenger en ansvarsreform istedenfor stadig nye samhandlingsreformer. 

Løsningen på utfordringene har en tendens til å ha et reflekssvar; mangel på ressurser. Det fremheves at enkeltsaker med store økonomiske implikasjoner, for eksempel personer med ROP-lidelser med sikkerhetsrisiko, påvirker samhandlingen i negativ forstand, og bidrar til mangel på felles virkelighetsforståelse og ønske om å finne løsninger sammen (4). Økonomi er en sentral faktor, men det er også et spørsmål hva du gjør med de midlene du har tilgjengelig, hvordan du prioriterer, organiserer og leder, hvordan du unngår eller luker ut fagideologiske kjepphester, og ikke minst hvilke verdier, holdninger og kompetanse tjenestene har.

Økonomisk press

Med økonomisk press er det dessverre en tendens til at tjenestene bruker lovverket som en økonomisk beskyttelsesfaktor; «vi har ikke ansvar for mer enn dette». Ved slike mestringsstrategier lyser det en rød varsellampe med tanke på hva slags utgangspunkt tjenestene har for å være med på å gi et samspillende, dynamisk tilbud. Da blir det ofte pasientene og pårørende sitt ansvar å få tjenestene til å fungere sammen, sikre kontinuitet og gode forløp. Vi tror at det for ROP-gruppen ville vært fornuftig om pengene fulgte pasientene.

Et positivt unntak er samhandlingsteam på tvers av nivåene, men også her er det utfordringer med å få teamene inn i etablert drift etter at tilskuddsordningen er over. ACT/FACT er ikke det eneste svaret på alle de uløste utfordringene da de fleste med en eller annen grad og form av samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelse) av ulike grunner ikke er inkludert i disse teamene, samtidig som Riksrevisjonen påpeker at teamene har lav kapasitet (3). I tillegg er det åpenbart behov for lignende tilnærming til helsehjelp i fengsel, eksempelvis med en form for integrert fengselsteam (5). 

Videre er det grunn til å stille spørsmål om hvordan veiledere for prioritering tolkes/brukes lokalt i vurderinger av personer med mistanke om ROP-lidelse. Det har vært en utvikling der det legges mer og mer vekt på vurderinger av kost-nytte, og krav om raske resultater og sirkulasjon, som ødelegger for denne gruppen. De ansatte er ikke på jobb for å få gode tall, og tid og utholdenhet er to nøkkelord. Å bygge allianse med en person med ROP-lidelse kan ta flere måneder og i noen tilfeller flere år, i tråd med endringsprosess-tilnærming for personer med ruslidelse (6).

Stort gap mellom ambisjoner og virkelighet

Sammenlignes Opptrappingsplanens (7) beskrivelser av ambisjoner for- og status på feltet med Riksrevisjonens rapport, så blir det veldig tydelig at det er stort gap mellom politiske uttrykk og hva som foregår i hjelpeapparatet med tanke på nedskjæringer i tilbud og nedleggelser de siste årene. Eksempelvis har Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) i praksis blitt nedlagt. I lys av Riksrevisjonens rapport så fremstår denne beslutningen av Helse Sør-Øst enda mer påfallende. Dette blir et slags symbol på hvordan myndighetene, og Helse Sør-Øst som beslutningstaker i dette, ikke prioriterer denne gruppen. 

Riksrevisjonen påpeker at det er sterkt kritikkverdig at samhandlingen ikke fungerer etter hensikten (3), hvor en del av grunnlaget for å forbedre forholdene allerede er tilgjengelig: Det har de siste årene blitt publisert mye informasjon som tydeliggjør hvordan ROP-gruppen bør følges opp på tvers av tjenestene, samt hvordan integrert behandling bør implementeres i tjenestene (8-9). Med en slik type organisering og praksis blir tjenestene mer villige til å ta ansvar, samtidig som det er reell støtte mellom aktuelle parter, spesielt i vanskelige saker. Når tjenestene får til den type samspill seg imellom, så blir det mindre slitasje på de ansatte, og de tør, orker og vil mer, mener vi. Alt dette handler om oss - sammen og samtidig - mellom politiske partier, departementer, direktorater og tjenestene seg imellom. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser 

1. Helsetilsynet. (2019). Sammenfatning av funn fra to landsomfattende tilsyn i 2017-2018 med tjenester til personer med psykiske lidelser og samtidig rusmiddelproblem – eller mulig samtidig ruslidelse. https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/rapport-fra-helsetilsynet/2019/sammenfatning-av-funn-fra-to-landsomfattende-tilsyn-i-2017-2018-med-tjenester-til-personer-med-psykiske-lidelser-og-samtidig-rusmiddelproblem--eller-mulig-samtidig-ruslidelse/ 

2. Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Sammensatte tjenester – samtidig behandling. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelse-rop-lidelser/Utredning,%20behandling%20og%20oppf%C3%B8lging%20av%20personer%20med%20ROP-lidelser%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20(fullversjon).pdf/_/attachment/inline/c3cf6958-227f-499a-8f0b-0055dca9fc2c:286222117d81c9f269cddbee85a495a47bf9df29/Utredning,%20behandling%20og%20oppf%C3%B8lging%20av%20personer%20med%20ROP-lidelser%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20(fullversjon).pdf 

3. Riksrevisjonen. (2025). Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse. Dokument 3:5 (2024−2025). https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2024-2025/helse-og-velferdstjenester-til-personer-med-samtidig-rusmiddellidelse-og-psykisk-lidelse/ 

4. SINTEF. (2024). Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8). Nasjonale tall på ressursinnsats, kompetanse og innhold i tjenestene, 2024. Tilgjengelig på https://www.sintef.no/contentassets/b9b01949aa5a4656ad0658151c151ec8/endeligrapport_is_24_8_2024.pdf 

5. Lie, T.W. (2025). Integrert fengselsteam. https://www.integrertbehandling.no/forside/integrert-fengselsteam 

6. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. (2023). IDDT – Hvilket stadium i endringsprosessen er pasienten/brukeren i? Tilgjengelig på https://www.oslo-universitetssykehus.no/4ab5c7/contentassets/11f9dc10dbf5444c9cc0619491a1f612/iddt-stadieplakat-a3_v2.pdf 

7. Helse- og omsorgsdepartementet. (2023). Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-23-20222023/id2983623/ 

8. Lien, L. & Lie, T.W. (red.). (2022). Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak. Integrert behandling av rus og psykiske lidelser. Fagbokforlaget. 

9. Nasjonalt kompetansesenter for rus- og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige lidelser og personlighetsforstyrrelser. (2025). Integrert behandling av ROP-lidelser. https://www.oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helse-og-avhengighet/avdeling-rus-og-avhengighetsbehandling/nrapp/rop/iddt/